Får du skamfølelse av å kjøpe billig mote? Du er ikke alene. - PLNTY | kulturmagasinet

Får du skamfølelse av å kjøpe billig mote? Du er ikke alene.

Illustrasjon: Camilla Sandum

Det er en av klesindustriens seneste og særlig grusomme ulykker som har skapt bølger blant forbrukere og helt opp på statsrådnivå, deriblant i Norge. I april i år omkom omlag 1000 mennesker da fabrikklokalene til en tekstilprodusent kollapset i Dhaka, Bangladesh. Mens oppryddingen og leting etter overlevende i ruinene pågikk, oppsto det brann i en strikkefrabrikk hvor åtte personer omkom i samme distrikt. Ulykker av dette slaget skjer ofte i denne bransjen, og nå får de på pukkelen.

Klær til blodpris
I en kronikk på sidene til organisasjonen Fremtiden i våre hender, skriver Stormberg-produsent Steinar J. Olsen at vi kjøper klær til blodpris. Han mener det er på høy tid at alle norske tekstilbedrifter kalkulerer inn de menneskelige kostnadene i sine regnskap. Selv betaler Stormberg og Olsen arbeiderne 117 prosent over det myndighetsfastsatte minstelønnsnivået i lønn.

– Hvis vi ikke viser ekte engasjement for arbeidsforholdene i tekstilfabrikker i land som Bangladesh, Kina og Pakistan, risikerer vi å få blod på klærne. Det lønner seg ikke for noen, sier han.

Et eksempel på en fabrikkarbeiders lønn er hentet fra nettavisen E24 fra februar 2009. Det viser at syeren Zarina Akther fra Bangladesh tjener 185 kroner i måneden. Hun jobber fra 08.00 til 23.00 hver dag, syv dager i uken. Summen hun tjener er litt over minstelønn, også kalt sultelønn, i Bangladesh. Når Akther syr på fabrikken, mottar hun 8 øre per t-skjorte. Den selges i våre butikker for minimum 180 kroner. Hadde Akther mottatt 15 øre per t-skjorte hun syr, ville hun kunne motta levelønn, som er 450 kroner i måneden. Selv det er latterlig lite i Bangladesh, og det utgjør ikke de store påslagene verken for kleskjedene eller lommebøkene våre.

plnty_rettferdig_mote_heart

Importerer klær for 850 millioner kroner
Ifølge organisasjonen Fremtiden i våre hender importerte Norge 81.800 tonn klær i 2010, dobbelt så mye klær som ble importert i 1990. I tillegg importerte vi 20.200 tonn sko i 2010, mens tallene fra 1990 er 12.000 tonn. Det er 68 prosent mer, og samtidig har prisene per plagg sunket. Statistisk Sentralbyrå (SSB) melder om økt import av klær fra Bangladesh til Norge fra 250 millioner kroner i 2002 til hele 850 millioner kroner i 2012. Det tilsvarer en vekst på hele 240 prosent i løpet av ti år.

Men har du som forbruker styrke nok til å stå imot presset på priser og vanvittige leveforhold? Kan du, som organisasjonene oppfordrer til, bruke din forbrukermakt til å si nei til merker som ikke holder en viss etisk standard? Og om du kan, gjør du det, vil du det? Vet du hvilke selskaper som holder avtalene sine, slik at du kan handle med god samvittighet?
Steinar J. Olsen er glad for at forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen bryr seg om tekstilindustriens kår, men synes hun er sent ute.

Ministre vil ivareta liv og helse
Rett før 17. mai i år møttes Stormberg, Moods of Norway, designer Nina Skarra og Varner-gruppen, nettopp forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen og utviklingsminister Heikki Holmås og organisasjonene Grønn Hverdag, Initiativ for Etisk Handel, Fremtiden i våre hender, Nice Fashion, Hovedorganisasjonen Virke og LO. Ministrene er opptatt av at norske klesbutikker også skal ivareta liv og helse for de som produserer klær. I juni drar Holmås til Bangladesh. Da vil han blant annet ta opp arbeidernes situasjon i klesindustrien med myndighetene der.

– Det var et godt og konstruktivt møte hvor vi blant annet drøftet hvordan vi sammen kan jobbe for å få til endringer i tekstilindustrien. Vi er glade for at statsråden engasjerer seg og tar tak i disse spørsmålene på et politisk nivå, sier leder for CSR-avdelingen under samfunnsansvar i Varner-gruppen, Annabelle Lefébure-Henriksen.

Vil beholde påvirkningsmuligheten
Hvorfor er det viktig at vestlige klesprodusenter tar sosialt ansvar i produksjonsland som eksempelvis Bangladesh, India og Kina?
– Det handler om å kombinere sunn forretningsdrift med etisk atferd. Vi operer i land som kan ha svakere lovgivning enn det vi kjenner fra Norge, eller som ikke har et godt apparat for å følge opp strenge reguleringer i praksis. I slike land har vi som aktør et ansvar for å sørge for at produksjonen skjer i henhold til internasjonale lover og konvensjoner.

– Utviklingsminister Heikki Holmås har uttalt på radio at vi ikke må slutte å produsere i land som f.eks Bangladesh fordi han mener at arbeidere som har lite i så fall kan risikere å miste jobbene sine. Hva tenker du om denne uttalelsen?
– Vi er enige med statsråden. Tekstilindustrien er en viktig næring som representerer mange arbeidsplasser i Bangladesh. Dersom man trekker seg ut, mister man muligheten til å påvirke at nødvendige forbedringer gjøres, og muligheten til å ta vår del av ansvaret for arbeidsforholdene ved fabrikkene som produserer for oss, sier Lefébure-Henriksen.

Følger etiske retningslinjer
Varner-gruppen, med blant annet kjeder som Dressmann, BikBok, Carlings, Volt og Vivekes, uttaler på sine nettsider at de benytter metoder som bruk av sosiale revisjoner, fabrikkbesøk, sertifiseringsordninger og opplæring for å sikre at deres klær produseres i henhold til ”Code of Conduct”, etiske retningslinjer som er utarbeidet i samarbeid med den norske organisasjonen Initiativ for Etisk Handel. «Det er utfordrende å overvåke hele verdikjeden til enhver tid, og nettopp derfor er det avgjørende å jobbe for forbedringer i samarbeid med våre produsenter», sier de.

– Vi opplever at våre kunder i større grad enn tidligere ønsker mer informasjon om produktene de kjøper, sier Lefébure-Henriksen og mener at det er avgjørende for Varner-gruppen at deres kunder har tillit til produktene og til CSR-arbeidet.
– Vi har gjort en avveining mellom forretningsmessige hensyn og et økende informasjonsbehov fra våre kunder, sier hun.plnty_rettferdig_mote_scissor

HM undertegnet sikkerhetsavtale
Mandag 13. mai i år sa klesskjeden Hennes&Mauritz ja til å undertegne en juridisk bindende brann- og sikkerhetsplan som er utarbeidet av fagforeningen IndustryAll Global i Bangladesh, etter den store ulykken i Dhaka i april. Dokumentet sier blant annet at «ingen arbeider skal frykte for brann, for at bygninger faller sammen eller at andre ulykker skal skje, som lett kunne vært forhindret med forventede helse og sikkerhetstiltak».

40 representanter for tekstilbransjen, slike som HM, amerikanske Wal-Mart og J.C. Penny og Bangladesh’ fagforeninger møttes i slutten av april i Tyskland. Avtalen innebærer blant annet at produsentene betaler for sikkerhetstiltak, og tillater inspeksjoner på fabrikkene av uavhengige kontrollorgan, tiltak som tidligere er blitt avvist av de samme produsentene.

Moderselskapet til Calvin Klein og Tommy Hilfiger og tyske Tchibo, har allerede signert dokumentene. Ifølge NBC News, var Gap i fjor høst på nippet til å signere, men trakk seg fra avtalen i den hensikt å føre egne inspeksjoner.

Avaaz Facebook-kampanje fikk 900.000 underskrifter
Leder av Oslo Fashion Week, Pål Vassbotn, var med på å distribuere menneskerettighetsorganisasjonen Avaaz’ underskriftskampanje på Facebook, for å øke presset på å få nettopp denne sikkerhetsavtalen i stand. Ifølge NBC News samlet kampanjen inn 900.000 underskrifter, svært mange av dem fra Sverige.

– Når fabrikkeiere, som produserer klær for nasjonale og internasjonale selskap som vi nordmenn til daglig handler fra, ikke tar ansvar og utsetter millioner av mennesker for livsfare og dårlige levevilkår, så må andre ta det ansvaret. Vi som forbrukere kan stille krav til våre folkevalgte og be dem å stille strengere krav og bærekraftige betingelser for import av klær. Vi har ikke tid å vente på at industrien selv skal handle, ei heller troen på det, sier han.

Oslo Fashion Week ønsker kampanjer velkommen

– Hva er din reaksjon på at så mange har undertegnet den digitale underskriftkampanjen til Avaaz.org?
– Det er bra at kampanjen nådde 900.000 underskrifter. Mye har skjedd siden tragedien, og at det nettopp er det som skal til for at politikere skal reagere er forferdelig synd, sier Vassbotn. Han mener at norske politikere lenge har vært klar over de elendige forholdene fabrikkarbeiderne jobber under.

– De vet at lave priser på produkter som oftest skyldes utnytting av fattige folk, deres samfunn og miljø. De vet mer enn folk flest. Derfor er det så merkelig at de ikke handler før folket reagerer og forlanger at de gjør det.

Pål Vassbotn tenker at dette er et eksempel på dårlig fungerende demokrati.
– Politikere er ikke en del av oss, men et verktøy som vi kan bruke for å få fremmet våre ønsker. Når det ikke virker, ønsker jeg derfor velkommen alle digitale underskriftskampanjer og håper flere gjør det samme. Det er enkelt å sette seg inn i sakene, selv om det ofte er komplekse saker. Men, de kommer iallefall på agendaen. Ikke vær redd for digitale underskriftkampanjer! Engasjer deg!, og du kan enklere hjelpe de som virkelig trenger det, oppfordrer han.scullsandflowers2

Close