Vårkåt kunstglede i Oslos atelieer - PLNTY | kulturmagasinet

Vårkåt kunstglede i Oslos atelieer

Det som har fått navn etter noe som ligner en sportsaktivitet med assosiasjon til en tennisracket, skjuler dermed noe helt annet enn hva forventningen tilsier.

Kanskje er det med på å pirre nysgjerrigheten til arrangementet. I helgen foregikk Oslo Open, landets kanskje største kunstutstilling der omlag 300 kunstnere stiller ut sine verk i egne atelierer. Bak arrangementet står det ressurser som Astrup Fearnley Museet for moderne kunst, organisasjonen Billedkunstnerne i Oslo og Akershus, Forbundet Frie Fotografer, Norske kunsthåndverkere, for å nevne noen ytterst få, i alt 13 tunge organisasjoner og museer har stilt seg bak arrangementet. I tillegg er det gitt økonomisk støtte både fra Oslo kommune, Norsk kulturråd og Bildende kunstneres hjelpefond til gjennomføringen.

DSC_1999Oslo Open – en annerledes kunstutstilling
– Jeg kunne nok holdt på kommersielt, sier tekstilkunstner og kunstner Anneline Iversen når Plnty møter henne i sitt atelier i Kirkeristen midt i sentrum. Vi har valgt å gå på egen ekspedisjon i dag, og finner fin-fint frem med Oslo Open sitt digitale nedlastbare kart med informasjon om alle gjestfrie utstillere i hele byen. Iversen har blant annet bakgrunn fra mote- og kostymedesign fra Kunsthøyskolen i Oslo, Einar Granums kunstskole og Holbæk kunsthøjskole i Danmark. Hun holder på med noen vakre grafiske uttrykk i gull når vi kommer innom. Det vi får se er prøver til et kunstverk som etterhvert skal stilles ut på Akershus festning, sikkerhetsavdelingen i Forsvaret.

DSC_1989
Vakre farger og tekstiler i tekstilkunstner og kunstner Anneline Iversen atelier i Kirkeristen.

– Jeg jobber i to forskjellige verdener, sier hun og holder opp vakre silkeskjerf som hun produserer en av, eller på det meste to eksemplarer. Hun viser frem noen i ull også. Hun tror muligens hun kunne produsert flere for å tilfredsstille et større marked.
– Men det er to forskjellige måter å tenke på. Jeg liker å lage gode ting som det er få av, jeg synes det er bedre å ha lite av noe som er veldig god kvalitet, sier hun før vi forlater henne for neste post.

DSC_1975
Bendik Kaltenborn fikk forholdsvis frie tøyler til å lage årets plakat for Oslo Open.

Fra og med 2013 skal Oslo Open arrangeres hvert år, og det er i år første gang det arrangeres på våren. Det gjør nok sitt til at besøkstallene stiger. For denne dagen var full av sol og vårlig entusiasme hos både kunstnere og publikum. Det lå et herlig drag over byen der kunsten fikk være midtpunktet.

DSC_1953
Bilde av Jingxin Geng bygget opp av lag med utskåret tyll.
DSC_1954
Repetisjon av nøyaktig tegnede sirkler danner en fasinerende helhet – av Jingxin Geng.

Jingxin Geng er en kunstner som skapte begeistring blant våre utsendte. Hennes verk kunne minne om abstrakt natur, i former fra iskrystaller til årringer i et tre. Måten hun jobber på er å gjenta former så mange ganger at de blir nye former som danner organiske mønster. For henne selv er metoden viktig, sier hun, for når hun ser seg omkring ser hun at alt er bygget på gjentakelsen av en celle. Det som gjorde verkene hennes oppsiktsvekkende for en tilskuer, var at hun hadde klippet formene i tyll og lagt forskjellige lag oppå hverandre. Men hun hadde også tegnede verker. Metoden var interessant fordi det var lett å bli trukket inn i motivene, som like gjerne kunne minne om universet. Det var også spennende å se at det gjennom slike verker er tålmodighetsarbeidet som blir det interessante. Geng kom til Norge fra Kina i 2003 og er kunstutdannet begge steder. I 2008 tok hun mastergrad ved Kunstakademiet i Oslo.

DSC_1970
I en liten videomonitor plassert mellom to steiner følger vi kunstneren, Hilde Aagaards opplevelse idet hun forsiktig stiger ned i og tilbake fra dypet av en hule.

Publikum besøker kunstnerne
Under Oslo Open har kunstnerne jobbet med prosjektene sine i tillegg til utstillinger. På besøk i atelierene rundt omkring i byen har publikum fått se seg om på deres arbeidsplasser og fått snakke med kunstnerne om verk som vil havne på et galleri eller museum. Gjennom lørdagen og søndagen har det foregått dialog om prosesser, valg og form. I rom der kunsten blir til, har de besøkende fått tilfredsstilt sitt vitebegjær. Møtet mellom kunstnere og publikum, er ifølge Oslo Open noe av det viktigste med hele arrangementet.

Det er de i de uredigerte og uformelle møtene mellom kunst, kunstnere og publikum at denne suksessen ligger, mener styret i Oslo Open, for dette arrangementet og måten å oppleve kunst på, er også en utfordring for de publikummere som deltar. Her møter de ingen tilrettelagt informasjon men møter kunstnerne helt privat, og for mange kan det handle om at den vante kunstinstitusjonens tilrettelegging ikke eksisterer, og spørsmålet er jo ofte hvordan man skal forholde seg til det man ser, hvordan kunst skal tolkes. Oslo Open mener at det ligger en motsats i arrangementets natur, i møtet mellom en selv og kunstneren, overfor den profesjonelle kunstformidlingen vi ellers møter. Kanskje til og med også en korreks til det etablerte miljøet, der mye av kunsten vi opplever er ferdig tolket på forhånd.

DSC_1980
Fotografi og videokunst av Kaia Hugin.

DSC_1983Videokunst i Oslo kunstforening
I Oslo kunstforening var det stilt ut verker av fotograf og videokunstner Kaia Hugin, kalt Motholic Mobbles, eller «Spenningsøvelser». Veldig vakre bilder om enn noe særegen videokunst. Her ble vi forklart at det ikke er noe som kalles «mobble», men at et norsk ord skrives slik: «mobbel». Men ble vi klokere av det? Vel – med litt forklaring kom vi i mål. Navnet på verket er funnet opp og bare forankret i Hugins kunst. Videoverket «Motholic Mobble par 7 (Shadows, Twists and Endings) så vi fra start til slutt. Verket kunne nok ha til hensikt å skulle tvinge tilskueren inn i en slags tunnel av konsentrasjon over gjentatte bevegelser. Og hadde ikke slutten hatt skikkelig snert, vært absurd og morsom, kunne dette lett ha floppet. Videoverk er ikke enkle for en tilskuer å absorbere, som er vant til raske klipp og historier som fortelles på 30 sekunder. Kanskje led også Hugins lille film «Shadows, Twists and Endings» av at hendelsen ble trukket ut i det lengste, mot det monotone og midtveis ganske kjedelige, i et alt for langt forsøk på å bygge opp mot et utløsende crescendo. Det er lov å holde på tilskueren, men de besøkende barna hadde i alle fall ikke tålmodighet til å vente på slutten.

Alle kunstformer presentert
Under arrangementet ble vi i tillegg til videokunst, presentert for alle tenkelige kunstformer, og det har vært mulig for den som liker spesielle kunstsjangre å få tilfredsstilt sine behov. For den som er mer åpen for det som måtte komme, har fått boltre seg i maleri, keramikk, kollasj, grafikk, foto, skulptur, smykke- og tekstilkunst, performance, lydkunst og installasjoner.

DSC_1958
Kollasj av Jingxin Geng.
IMG_1550
Smykkekunst inspirert av eventyr av Anna Talbot, Volum atelierfelleskap.
marisa_ferreira
Marisa Ferreira «Colour Form»
plnty_oslo_open_line_with
Kan en tegning vokse frem på samme måte som en bakterie, undrer Line With og inviterte publikum til å lage organiske mønstre på et stort lerret.

Ifølge Aftenposten var det i tillegg rekordlange køer utenfor Oslo Rådhus på søndag, for å skaffe seg Oslo-pass, et pass som sørget for gratisreiser med kollektivtrafikk til de største knutepunktene til de største atelierene . Her ble de også kjent med prosjektet Turist i egen by, et samarbeidsprosjekt som går ut på å kjenne sin by bedre. Passet ga også gratis adgang til over 30 museer og attraksjoner i Oslo i helgen.

Bilde øverst: Elsie-Ann Hochlin

Close