Ekte vare. Tvers gjennom. - PLNTY | kulturmagasinet

Ekte vare. Tvers gjennom.

Det sarte vårlyset har krabbet over den siste rest av brosteinsbelagt gate i hovedstadens engang så fornemme strøk, opp på fortauet og videre oppover langs husveggen på bygningen fra siste del av 1800-tallet.

Ute er vinteren fortsatt i drakamp med våren og har foreløpig trukket det lengste strå. De voldsomme issvullene i gatene og bilene som står parkert hulter til bulter oppå dem, minner om at Oslo kommune sannsynligvis tenker at vinteren bør være over og isen smeltet før de rydder gatene. Vestkanttorget er i ferd med å våkne etter mange måneder under et klede av is og sne. Sola er tilbake.

Hvitt gull, gult gull, diamanter i mange farger er populært.
Hvitt gull, gult gull, diamanter i mange farger er populært.

Bak majestetiske trær som omringer selve torget, bare et steinkast unna den verdensberømte dyrebutikken Naranja hvor det har bodd en snakkende papegøye siden tidenes morgen, og nabo med det karakteristiske gule huset der et arkitektfirma engang bygget et moderne tilbygg på 80-tallet, ligger målet for denne artikkelen; Isachsen Smykkestudio, et bittelite krypinn på under ti kvadratmeter, i en eldre, ærverdig gård som ligner så mye annet av den eldre bebyggelsen på Frogner og Majorstuen. I utstillingsvinduet glitrer det av blanke stener, gull og glass denne dagen, særlig når solen gjør forbipasserende oppmerksomme på at her pågår det arbeid i edle metaller og stener i alle farger.

Torill Isachsen ville slutte men kunne ikke. Hun er og blir gullsmed.
Torill Isachsen ville slutte men kunne ikke. Hun er og blir gullsmed.

Ville slutte da livsverket brant ned
Diamanter. Sexy svarte, forførende champagnefargede, klassiske hvite, isdiamant, ametyst, rosenkvarts, gull, hvitt gull, gravert jade, cabocon topas, turmalin, akvamarin eller bergkrystall. Lokalet inneholder alt en kvinne kan begjære når det kommer til saker å smykke seg med. Blant edle stener og med utsikt til folkerike lørdagsmarkeder sommerstid, har gullsmedmesteren funnet nytt liv for sitt virke som designer. For det var bare på nippet at Torill Isachsen fortsatte sitt yrkesaktive liv som gullsmed da verkstedet hennes brant ned til grunnen i 2009.

– Jeg eide ikke så mye som en tang. Alt var vekk. Diplomer, mesterbrev, designpriser, materialer, alt.

Lokalene mine var i bygningen der «Jeppes Kro» holdt til på Vinderen i Oslo. Jeg var egentlig litt glad da det skjedde, tok det som et tegn på at jeg endelig var blitt fri. Dessuten var jeg fullstendig bankerott, så det var ikke noe å tenke på. Jeg vurderte å fristille meg helt, bli en slags konsulent, innkjøpshjelper for andre, finne stener og bistå med suppleringer, sier hun. Men så kom finanskrisen i Europa og business stilnet av.

Dermed fikk brannen og tanken på å skulle skille seg fra gullsmedyrket henne til å vurdere situasjonen en gang til. Da kundene hennes kom og ville støtte henne og oppmuntret henne til å fortsette, forsto hun at hun skulle bli ved sin lest. Hun så også mer av hva en gullsmed betyr for folk, at hun faktisk var tilstede i mange menneskers viktige øyeblikk i livet gjennom å lage smykkene deres.

Det å være gullsmed er ikke noe fancy. Man er håndverker.
Det å være gullsmed er ikke noe fancy. Man er håndverker.

Håndverker, ikke noe fancy
– Man er ikke høyt på strå når man er gullsmed. Jeg reparerer folks kjære eiendeler, sier hun og peker på sin eneste ansatte, Tone Caroline Tordal Rønning, som sitter og trer perler av et perlekjede. Tone nikker bekreftende på at dette er et reparasjonsarbeid av svært emosjonell betydning.

– Det betyr noe for folk å møte den personen som lager gifteringene deres eller som bygger om gamle smykker, ja, gamle minner eller arv, sier hun og røper at gjenbruk er en trend.
– Kunder kommer tilbake med smykker jeg laget for over 20 år siden, nå vil de bygge dem om. Først var det med vemod at jeg gjorde det. Men nå finner jeg stor glede i å gi ny form til noe jeg allerede har skapt, se at det lever videre. Hun ler når hun tenker på hvordan Tone ble ansatt.

plnty_isachsen_diamant– Jeg skulle på messe i London, jeg hadde nettopp skaffet lokalet her, hadde ingen verktøy. Tone fikk nøkler, alarmkode og beskjed om å klare seg selv en uke, forteller hun. Nå jobber de side om side, og ser ut til å trives godt i hverandres selskap i de små lokalene i Professor Dahls gate 39, Torill med svennebrev og Tone  med en mer nymoderne utdanning; bachelor i smykkedesign fra University of Kent, England, med fordypning i Conceptual Art on Modern Jewellry.

plnty_isachsen_butikkfrontSpektakulært design
Torill har gått et klassisk utdanningsløp etter R94 i Norge med tre års lærlingeløp fra Elvebakken til svenn i 1988. Hun er selverklært nerd, og visste nøyaktig hva hun skulle bli da hun oppdaget faget som 25-åring. Men hun er ikke så fornøyd med utdanningen på sin tid. Det er bedre nå, mener hun og forteller at Lauget har fått til at Estetiske fag på Elvebakken flytter inn i KHSH sine gamle lokaler i Ullevålsveien. Selv jobbet hun for Expo Arte på Solli plass fra hun var ferdig utdannet og frem til 1997. Så spesialiserte hun seg i platina. Som 37-åring dro hun ett år til Tyskland, bodde på hybel og jobbet for 1200 kroner uka, deltok i konkurranser og hentet hjem en første og en femte pris. Så blir hun også beskyldt i bransjen for å være spesielt dedikert og engasjert. Thomas Heyerdahl, eier av gullsmedkjeden med samme navn, sier blant annet om henne at hun er drevet at et sterkt engasjement for mote, arkitektur, kunst og urban livsstil. Han beskriver smykkene hennes som spektakulære og at de gir en følelse av eksklusivitet, men ikke minst at man får glede av å eie dem.

Ubehandlede stener gir et spennende og organisk uttrykk.
Ubehandlede stener gir et spennende og organisk uttrykk.

– Kvalitet koster mer. Torill Isachsen forklarer at hun bryr seg om at mange nordmenn velger «fast fashion» fremfor å kjøpe produkter som varer. Hun har aversjon mot bruk- og kast-mentaliteten vår, og mot søppelbergene vi etterlater oss hvert år. Hun sladrer og forteller at det danske bijouteri-merket Dyrberg og Kern tror nordmenn spiser smykker til frokost.
– Jeg kjøper for eksempel mye sten i Bangkok i Thailand. Det er min klare filosofi at jeg ikke pruter på varene, sier hun og mener at de hun kjøper fra har krav på den lønnen de kan oppnå. På sin siste innkjøpsreise fant hun også noen vakre emaljesmykker som er gjennomboret med mønstre.
– Dette er skikkelig vanskelig håndverk, og jeg har enorm respekt for de som lager dette.

Gullet glimrer i utstillingsvinduet til Torill Isachsen.
Gullet glimrer i utstillingsvinduet til Torill Isachsen.

Det er gull som glimrer
Sola er kommet høyere på himmelen dekker nå hele utstillingsvinduet gjennom grener av nakne trær, og det gitrer i – ja – gull og diamanter. Dette er materialer som mennesker aldri har kastet, bortsett fra en gang i det italienske Roma på 1300-tallet. Men det var politisk betinget. Trenden var at man ikke skulle eie noe som lignet jordisk gods og gull. Bortsett fra det har man aldri kastet elde metaller, og i dag har man kunnskap om metaller som er 6-7000 år gammel. Mayaindianerne hadde for eksempel kokekar av gull, og platina, fordi dette var metaller som ledet varme godt, som ikke avga smak eller gasser.

– Nå blir det make-over i lokalet, smiler gullsmedmester Torill Isachsen og ser seg omkring på greske søyler og ornamenter, stukkatur i taket i lokaler som tidligere kunne tilby brudekjoler og deretter var en spesialbutikk for orkideer. Svart espressokaffe er servert. Det er riktignok høyt under taket, noe som antakelig gjør det mulig å romme to personer på daglig basis i de små lokalene.
– Jeg har funnet et tapet som er mer organisk enn dette, sier hun. Hun lar hånden gli over disken i det milde, turkise inneklimaet, eller mer presist, Aqua Marin, en farge som Torill mener går til det aller meste. Den beholder hun, og så skal hun finne nye lamper.

plnty_isachsen_ringerEkte vare
– Det er ikke mange verksteder igjen, sier hun, ikke etter at David Andersen la ned sitt. Torill Isachsen tror at folk er opptatt av at materialene hun jobber med er ekte og ikke syntetiske, og at selve verkstedet vitner om at det hun gjør her er ekte arbeid. Hit kommer ingen for merkenes skyld.
– Se på disse, sier hun og viser frem det kundene kjøper mest av for tiden: tynne, tynne ringer dekket med diamanter. De gjør seg godt når de er flere sammen og i varierte farger, stikk i strid med den nye, europeiske minimalismen…

Men skitt au.

Close