En litt stille begynnelse - PLNTY | kulturmagasinet

En litt stille begynnelse

På gutterommet på Nannestad, litt vestover og inn i landet for Gardermoen, sitter Dennis Thornæs og grubler på hvordan vokalen på den tredje singelen skal lyde.

I våres måtte han ommøblere rommet for å få riktig fokus på musikken. Han har spilt inn vokal en gang allerede, men er ikke helt fornøyd med hvordan det låter.

”Leaving Home” blir tittelen på tredje single i EP-prosjektet ”Quiet Inception”

– Det kan nok hende at jeg må ta kontakt med en sangpedagog, sier musikkspiren. Rommet har han innredet til et musikkstudio. Men han er ikke særlig fornøyd med teknologien han kan tilby seg selv for tiden. Med et eldre lydkort og den gamle skole-PC-en lager likevel Dennis musikk som det svinger av. Han leter stadig etter nye uttrykk, og vet sjelden når inspirasjonen kommer. Men da må han være klar til å ta den imot.

– Noen ganger må jeg bare fjerne meg fra kompiser og andre som vil ha meg med på fest. Jeg trenger å være alene for å få ut melodier og tekst.
– Hvor henter du ordene fra?

– Jeg finner en setning, eller så kan det bare være ett ord som trigger det som kommer. Så lager jeg univers der det oppstår situasjoner og jeg gjør dem om til egne scenarier. Låta ”Gun to My Head”, som var den første singelen jeg lagde, bærer preg av at det var mye frustrasjon som måtte ut. Det er en hissig melodi, tung gitar og tunge trommer. Neste single ”Nothing” er nesten for rolig. De neste singlene blir mer radiovennlige, sier han.

Penger i kassa

I den siste tiden har det gått en slager-debatt i mediene, hvor diskusjonen handler om at nordmenn er dårlige til å lage hit-låter.

Norske artister vil anerkjennes for sitt indre musikkliv og lager sære produksjoner i stedet for å ha en innstilling om å tjene penger på hits, påstås det i mediene. Hanne Sørvåg, artist og låtskriver og Kristoffer ”Kriss” Tømmerbakke i rappeduoen Erik og Kriss kritiserer norsk musikkbransje i VG for at miljøet ser skjevt på folk som lager hitlåter her til lands.
– Hva tenker du om denne debatten, Dennis?
– Jeg tenker at det er mange forskjellige meninger om den. Musikkjournalister og talentspeider og sjef i Universal, Pelle Lidell, er nok på utkikk etter folk med potensiale. Men diskusjonen i dag har et utgangspunkt i amerikanske Top 100 billboard-lister (derav VG-lista), og der figurerer det nok ikke altfor mange norske artister. Utover det mener jeg vi har mange gode, norske artister og låtskriver-duoen StarGate ble jo kåret til årets hitmakere av det amerikanske musikktidsskriftet Rolling Stone i 2008.  De har jo ikke slutta å lage hits. I Norge selger for eksempel Odd Nordstoga bra, og de norske har sitt publikum. Det er jo noe å skilte med at Kurt har sunget duett med countrylegenden Willie Nelson. Jeg for min del vil gjerne lage musikk som er kommers og preget av pop og rock, sier han.

– Jeg vil nok helst lage kommersielle pop- og rockelåter, sier Dennis Thornes, ”Quiet Inception”.

>Ser mot USA

Dennis kan helt klart virke mer selvsikker enn han egentlig er. På en måte er han den fødte popstjerne. Paradoksalt nok liker han ikke å få den oppmerksomheten han trenger som musiker og som han ellers trives godt i når han står på scenen. Akkurat nå ser han for seg at publikumet hans skal være mer amerikansk mer enn norsk.
– Det er amerikansk musikk jeg inspireres av, band som Foo Fighters, for eksempel. De kan lage skikkelig ”trash” og like etter levere en vakker ballade. De gjør begge sjangere, men står likevel for det meste med gitarene langt nede og rocker fletta av publikum! Han ler og mener at det er behov for musikk som er litt røff i kantene.
– Vil du virkelig inn i en bransje som er så navlebeskuende og selvrkitisk?
– Jeg kan godt se at det kan bli mye press i denne bransjen, og at bransjen vil styre deg som artist. Jeg forstår at man må være forsiktig til tider med hva man skaper med musikken sin, at alt man gjør vil bli tolket og at forventninger fra andre kan bli veldig sterke. Men jeg vil lage musikk og jeg vil forsikre meg om at jeg kan synge låtene mine og at jeg ikke bare leverer et dubbet og auto tunet produkt, forsikrer Dennis. Han mener at mange kan høres ut som Beyoncé med god teknisk hjelp.
– Jeg vil ha låtene mest mulig reine, jeg har jo heller ikke de tekniske fasilitetene til å få det annerledes, sier han.

Selvlært på gutterommet

Bragden han har gjennomført så langt er stor med tanke på at Dennis er selvlært. Faren hans viste ham noen grep på gitar, og før konfirmasjonsalder hadde han fattet stor interesse for at en pop-låt i prinsippet består av fire akkorder. Til konfirmasjonen fikk han penger nok til å kjøpe seg et lydkort, og så fikk han koplet gitaren til PC-en. Han begynte å spille inn låter og lærte seg å mikse. Han spiller alle instrumentene selv.
– Jeg bør ha et repertoar før jeg reiser ut i verden og starte på utfordringen det er å lete etter musikere til et band. For musikken må jo spilles live, for publikum.
– Jeg kan få tøffere lyd, og skulle gjerne hatt akustiske trommer der de nå er programmert, sier han.

Quiet Inception

Fra gutterommet kan Dennis tidvis få sitte i fred og skue utover grønne tretopper og en blå himmel på fine dager. Her kan han bli inspirert til å lage musikk. Det er her han blir ”Quiet Inception”, som betyr noe slikt som ”Stille Begynnelse” på norsk.
– Dette er soloprosjektet mitt. Jeg spilte i et heavy metal-band før. Da ble det mye synging, men ikke så kontrollert. Mye skriking.
Igjen minner han seg selv på dette med sangpedagog. Han vil gjerne finne en som er dyktig.
– Jeg savner å spille live, å sitte backstage og ta et par øl med gutta, mimrer 20-åringen med to singler ute på Spotify og iTunes. ”Gun to My Head” er også lagt inn på NRKs Urørtliste. De er ikke markedsført særlig. Den delen av det å være artist liker han ikke. Men han forsøker å gjøre ”Quiet Inception” kjent gjennom sosiale medier.

Dennis er selvlært musiker. Før spilte han i metallband. Han vil gjerne finne en god sangpedagog for å lære mer.

Leaving Home

Nå synes den grublende artisten det er på tide å komme seg ut av gutterommet. Han har vokst ut av det, og ut av utstyret, mener han. Livet blir litt for A4 etter at han avsluttet videregående, med jobb i klessjappa. Han tenker at han må komme seg ut i verden. Og inspirasjonsreisene går oftere til storbyen nå enn før. Han mener han kan hente ut mer der enn fra tretoppene utenfor gutterommet på Nannestad. I høst vil han nå en ny milepæl i den pågående EP-produksjonen. Da vil tredje single i rekken av fire være klar. Den har fått arbeidstittelen ”Leaving Home”.

Close