Melankoliens mester

Winnerbäck var festivalens nest siste artist, kun etterfulgt av publikumsmagneten Sting. ”Lasse” debuterte i 1996 med albumet ”Dans med svåra steg”, og siden den gang har han sakte, men sikkert klatret oppover i den musikalske verden. Han har også klart å spille seg inn i nordmenns hjerter. Tekstene til Winnerbäck omhandler hovedsakelig hans egen livserfaring – både på godt og vondt.

Ville småjenter og vuggende damer
Showet startet med den noe dystre låten ”Jag var och köpte en kostym”, og som med de fleste andre konserter fikk også denne en til dels rolig start. Winnerbäck skal likevel ha ros for å åpne showet med en av de litt mer bortgjemte låtene. Ikke lenge etter kom ”Dunkla rum” og fikk fart på Oslo-publikumet, etterfulgt av publikumsfavorittene ”Jag får liksom ingen ordning” og ”Elegi”. Jo lenger ut i konserten vi kom, jo høyere ble stemningen, og det er ingen tvil om at Lars har et bredt publikum. Alt fra ville småjenter til vuggende damer ville få med seg Winnerbäck, og som vanlig sjarmerte han alle i senk.

– Noe av det jeg liker best er å være på turné er å komme til Norge og Oslo, annonserte svensken et lite stykke inn i konserten, selvfølgelig til vill jubel fra de nesten 9.000 oppmøtte.

Fortryllende melankoli
På scenen er Winnerbäck både ekstremt selvsikker samtidig som han er ekstremt ydmyk, og disse to egenskapene er med på å skape en enestående opptreden i Frognerbadet. Låtene hans er rett frem og dønn ærlige, noe man tydelig hører på fremførelsen. Låter som ”Jag får liksom ingen ordning”, ”Ett slags liv” og ”Vem som helst blues” er med på å understreke den melankolske siden ved Winnerbäck, som både er litt trist, samtidig som den er ja – ekstremt – fortryllende.

Høydepunktet
Den absolutte finalen kom som siste låt da svensken fremførte ”Hugger i sten”. Allsangen var godt tilstede, og stemningen var på topp. Det skjer noe spesielt hver gang Lars fremfører denne låten, og denne konserten var intet unntak. Publikum får nytt liv, og det samme gjelder bandet. Kanskje er det ærligheten i låten, eller kanskje bare selve melodien som gjør det. Det er ikke godt å si, men det blir uansett alltid et høydepunkt.

Oslo og Karl Johan
Bandet gikk av scenen, men vi visste alle at de ville komme ut igjen. Denne gangen for å fremføre ”Elden”, som handler om Oslo og Karl Johan. Den nesten halvannen time lange konserten ble avsluttet med alltid like fantastiske ”Södermarken”, til stor glede fra publikum.

Man kan nok trygt si at Lars Winnerbäck er en av nordmenns favorittsvensker, og jeg håper virkelig ikke det blir lenge til han kommer tilbake!

Close